Tannrens eller tannbleking – hva du bør starte med for at fargen faktisk skal endre seg

Spørsmålet ser vanligvis slik ut: tennene er mørkere enn for noen år siden, det er plass til ett besøk i kalenderen, og du må velge. Tannrens eller tannbleking. Svaret er entydig, men av en annen grunn enn man skulle tro – det handler ikke om hvilken behandling som er viktigst, men om at den andre ikke virker skikkelig uten den første. Blekemiddelet må ha kontakt med emaljen, og tannstein og belegg er et lag det ikke trenger jevnt gjennom.

Hvorfor rekkefølgen ikke er forhandlingsbar

Tannstein og belegg ligger mellom preparatet og tannens overflate. Gelen bryter ned fargestoffer som har samlet seg i emaljen og dentinet, så den må komme frem til dem. Der overflaten er ren, virker den sterkere; der det ligger avleiringer, svakere. Resultatet kan bli en flekkete farge: lysere felt midt på tennene, en mørkere kant langs tannkjøttet og mellomrom mellom tennene som ble værende i den gamle nyansen.

Det andre er referansepunktet. Før blekingen noterer vi utgangsfargen i journalen og på et bilde, slik at det kan sammenlignes senere. En farge som leses av en tann dekket av belegg, sier ingenting om fargen på vevet – den sier noe om hvor tykt belegget er. Når du starter med tannrens, vet du hvilken nyanse som er utgangspunktet.

Hva tannrens gjør med fargen, og hva den ikke gjør

Tannrens bleker ikke. Den fjerner ervervede misfarginger – belegg etter kaffe, sterk te, rødvin og tobakk – og avdekker emaljens naturlige nyanse, som så mørkere ut på grunn av belegget. Endringen kan være tydelig, men den er en tilbakevending til din egen farge, ikke en endring av vevets farge. Poleringen til slutt glatter overflaten, slik at plakk legger seg langsommere på den og belegget kommer tilbake senere.

Derfor stopper noen her. De kommer med spørsmål om tannbleking, og når belegget er fjernet, viser det seg at det som plaget dem, for det meste satt på tannen, ikke i den. Samtalen om gel er ikke lenger presserende og kommer tilbake først ved neste besøk – eller aldri. Det skjer så ofte at det ikke er noen grunn til å tie om det før du bestiller time.

Slik finner du ut hva du har med å gjøre

Før du bestiller den ene eller den andre behandlingen, se på tennene i dagslys. Noen ting kan du foreløpig vurdere selv.

• Ruhet du kjenner med tungen ved tannhalsene, og hardt belegg langs tannkjøttkanten – det er avleiringer, ikke tannens farge
• Mørke kanter rundt fyllinger og i mellomrommene mellom tennene – det kan være misfarget belegg, en utett fyllingskant eller karies; undersøkelsen på klinikken avgjør
• Belegg samlet på innsiden av de nedre fortennene – der munner spyttkjertlene ut, og der legger tannstein seg raskest
• Jevn gulning av hele overflaten, også der tannen er glatt – her er det vevets farge som er årsaken, og tannrens vil ikke endre den
• Én enkelt tann som er tydelig mørkere enn naboene – oftere en følge av en gammel skade eller rotbehandling enn av belegg

Vurderingen av om behandlingen passer, er uansett tannlegens oppgave, fordi karies, utette fyllinger og betennelse i tannkjøttet må utelukkes før tannbleking. Denne observasjonen gjør det likevel mulig å komme til konsultasjonen med et konkret spørsmål i stedet for et generelt «jeg vil ha hvitere tenner».

Hvor lang tid du bør ha mellom det ene og det andre

Det er to separate besøk, ikke to trinn på én ettermiddag. Tannrens 4-i-1 tar 45–60 minutter og utføres av en tannpleier. Tannbleking på klinikken er en ny time, omtrent 60 minutter, med beskyttet tannkjøtt og preparat som legges på i flere omganger.

Mellom dem bør det gå noen dager. Etter fluorbehandling spiser og drikker man ikke i to timer, og det første døgnet begrenser man kaffe, te og rødvin – nypolert emalje tar da lettere opp fargestoffer. Det er også tid for at tannkjøttet skal roe seg, hvis det blødde under depurasjonen.

Etter tannbleking virker tålmodigheten den andre veien. Rett etter behandlingen er tennene uttørket og ser lysere ut enn de vil gjøre; nyansen som blir værende, vurderes etter noen dager, når emaljen har tatt opp fuktighet igjen. Hvis det er fyllinger eller fasetter i smilesonen, planlegges utskiftingen av dem omtrent to uker senere, når fargen har stabilisert seg.

Hvor mange måneder det bør gå mellom hver tannrens

Standardintervallet er seks måneder. Det er ikke et tall fra en markedsføringskalender, men tempoet myk plakk herder til tannstein i hos en person uten ekstra risikofaktorer. Noen situasjoner gjør intervallet kortere.

• Blødende tannkjøtt, periodontitt, diabetes – da kan intervallet være kortere enn et halvt år, og det fastsettes ut fra en vurdering av tannkjøttet på besøket
• Fast regulering eller retainer – plakk legger seg rundt brackets og under tråden, der tannbørsten ikke når
• Røyking og flere sterke kopper te eller kaffe om dagen – fargebelegget fester seg til plakket og gjør det mer varig
• Trangstilte tenner, kroner og broer – flere kroker og kriker som tannbørstens børstehår ikke når
• Munnpusting og legemidler som reduserer spyttproduksjonen – en tørr slimhinne gjør at plakk lettere legger seg

Tidspunktet for neste besøk avgjøres av tannkjøttets tilstand, ikke av en dato i telefonen. Det påvirker også fargen etter tannbleking: effekten varer som en pekepinn fra ett til tre år, og den forkortes av nøyaktig de samme tingene som gjør at tannstein legger seg raskere. Regelmessige besøk i en fast rytme hjelper deg å holde på den oppnådde nyansen lenger.

Blødende tannkjøtt og myten om at emaljen slipes bort

Blødning under ultralydspissen er oftest et tegn på en betennelse som allerede fantes, ikke en følge av selve behandlingen. Friskt tannkjøtt blør vanligvis ikke når du pusser tennene. Når avleiringene er fjernet og munnhygienen hjemme er god, gir blødningen seg vanligvis i løpet av noen dager. Hvis den varer lenger, er det en grunn til et nytt besøk, fordi den kan tyde på periodontitt.

Den andre bekymringen gjelder emaljen. Spissen på ultralydinstrumentet arbeider med vibrasjoner og bryter opp den mineraliserte avleiringen, som er svakere enn emaljen, og vannstrålen kjøler tannen underveis. Følelsen av at tennene er ru etter behandlingen, eller at det har oppstått glipper, kommer av noe annet: under tannsteinen kommer det frem en overflate som ikke var synlig før, og plassen den opptok, blir tom. Polering med pasta avslutter denne delen av arbeidet og glatter overflaten – uten den ville følelsen av ruhet faktisk blitt værende.

Når tannbleking ikke er neste steg

Tannrens er en forutsetning for tannbleking, men ikke alle slike samtaler ender med at man tar frem gelen.

• Fyllinger, fasetter og kroner endrer ikke farge – preparatet virker bare på tannens eget vev
• Misfarginger etter skade, etter rotbehandling eller etter tetrasykliner reagerer svakere enn belegg etter kaffe
• Karies, utette fyllinger og betennelse i tannkjøttet må behandles først
• Tannbleking gjøres ikke under graviditet, under amming eller før fylte 18 år
• Ved tenner som reagerer på kulde vurderer vi bleking med skinner, der fargen endres gradvis over omtrent to uker

Hvis nyansen etter tannrens fortsatt avviker fra det du ønsker, begynner samtalen om tannbleking med noe konkret: en ren tann og en notert utgangsfarge. Da kan man si hvor mye av endringen som er realistisk, og planlegge komposittoppbygginger eller fasetter etter den endelige nyansen – ikke omvendt.

Start med ren emalje

Tannrens 4-i-1 gjøres på ett besøk, 45–60 minutter. Etterpå vet du hvor mye av fargen som var belegg, og hvor mye som er tannens egen nyanse.

Bestill tannrens